Nytt forslag om pensjon

Vi lever stadig lengre. og helt siden 1960-tallet har vår forventede levealder økt med omtrent halvannet år hvert tiår. Dette er gode nyheter, men samtidig en utfordring for pensjonssystemet. For å unngå at pensjonsutgiftene skal overbelaste velferdsstatens budsjetter, har Pensjonistutvalget fremlagt forslag om å innføre en gradvis økning av aldersgrensen for pensjon. I tillegg ønsker utvalget å gi minstepensjonister og uføretrygdede bedre pensjonsvilkår. Les mer her.

I dagens system er pensjonsalderen 67 år, med mulighet til å ta ut pensjon allerede fra fylte 62 år. Dette ønsker utvalget å endre på ved å innføre en såkalt «normert pensjonsalder», som skal avspeile hvor lenge hvert fødselskull må jobbe når forventet levealder øker. I praksis vil pensjonsalderen stige litt og litt for hvert år, ved at hvert fødselskull vil måtte stå litt lengre i arbeid enn tidligere fødselskull. Den normerte pensjonsalderen vil starte ved 67 år og økes med to tredeler av et år når forventet levealder øker med ett år. Med dagens prognoser for forventet levealder vil dette innebære at den normerte pensjonsalderen vil øke til 70 år for de som er født på 1990-tallet.

Forslaget om gradvis å øke pensjonsalderen er utvilsomt mer økonomisk bærekraftig, ettersom befolkningen må stå lengre i arbeid og at statens skatteinntekter dermed øker. Det er imidlertid spesielt to grupper som vil kunne komme dårlig ut dersom forslaget innføres; minstepensjonister og uføretrygdede. Pensjonistutvalgets har derfor hensyntatt disse to gruppene gjennom å foreslå bedre pensjonsvilkår for dem begge.

For minstepensjonistene foreslår utvalget at minsteytelsene fra og med 2023 skal reguleres på samme nivå som lønnsveksten ellers i samfunnet. For de uføretrygdede foreslår utvalget at det skal skje en gradvis opptjening frem til 65 år, og at opptjeningsperioden deretter skal følge den gradvise veksten til den normerte pensjonsordningen. Dette innebærer at uføretrygdede får en gradvis lengre opptjeningsperiode.