To nye avgjørelser fra lagmannsretten avklarer grensen for endringsoppsigelse.
Den ene saken gjaldt spørsmålet om endringsoppsigelse med tilbud om ny stilling med endret turnus, var gyldig. Arbeidstakeren hadde en individuell avtale med arbeidsgiveren som gikk ut på at han kun jobbet ettermiddag og kveld, av hensyn til familiesituasjonen og familiens økonomiske situasjon.
Den nye stillingen han fikk tilbud om innebar en rullerende turnus, slik at han også måtte jobbe dagtid, i tillegg til lavere lønn. Arbeidsgiver viste til behovet for flere ansatte på senvaktene, behovet for en tettere oppfølging av de ansatte og ønsket om å fordele vaktene mer likt mellom arbeidstakerne basert på øvrige arbeidstakeres ønsker og behov.
Arbeidstakeren fremholdt på sin side at stillingen med turnus ikke ville få kabalen på hjemmebane til å gå opp, ettersom han hadde forsørgeransvar for fem barn og en ufør kone.
Lagmannsretten fant ikke at arbeidsgivers begrunnelse og behov var særlig tungtveiende. Retten vektla blant annet at arbeidstakeren hadde en egen individuell avtale om senvakt. Arbeidsgivers behov for endring holdt opp mot oppsigelsens økonomiske og sosiale konsekvenser for arbeidstakeren, gikk dermed klart i favør av arbeidstakeren.
I den andre saken var spørsmålet om en endringsoppsigelse med tilbud om redusert stilling på grunn av nedbemanning var gyldig. Høsten 2020 gjennomførte Widerøe en omfattende nedbemanning grunnet produksjonsfall etter Covid-19 pandemien og endringer i kontrakter med SAS.
Det klare utgangspunktet ved nedbemanning er at hele selskapet skal inngå i utvelgelseskretsen av de overtallige arbeidstakerne. I den konkrete saken var partene enige om at selve nedbemanningsprosessen var saklig begrunnet, og det var heller ikke bestridt at det var saklig å begrense utvelgelseskretsen til kun én flyplass. Tvistepunktet i saken var om Widerøe hadde adgang til å snevre inn utvelgelseskretsen i ytterligere to utvelgelseskretser.
Lagmannsretten fremhevet at det kreves tungtveiende grunner for å snevre inn en utvelgelseskrets, og at ansiennitet ikke helt må miste sin betydning eller bli vesentlig svekket ved valg av krets. Videre er det krav om at utvelgelseskretsen må være saklig begrunnet.
I det konkrete spørsmålet for lagmannsretten delte retten seg i et flertall og i et mindretall. Flertallet fant at det forelå tungtveiende grunner for å bruke to kretser, og at ansiennitetsprinsippet ikke ble vesentlig svekket. Det ble blant annet vektlagt at de ansatte på flyplassen var delt i to avdelinger med ulike krav til kursing og praksis, samt at de hadde ulike lagledere og egne turnuser. Særlig vektla flertallet at selskapet var i en kritisk situasjon som følge av Covid-19 pandemien og at det hadde vært en langvarig og konsekvent praksis med bruk av to kretser. Arbeidsgiver fikk dermed medhold i at endringsoppsigelsen med tilbud om redusert stilling var saklig og gyldig.