Ny dom fra Høyesterett: Er et talloppsett godt nok som innsigelser til et sluttoppgjør?
En fersk avgjørelse fra Høyesterett, avsagt 31. januar 2020, kan tyde på det. I hvert fall så lenge den som sendte sluttoppstillingen forstår hva den andre parten bestrider.
Skanska ga tilbakemelding til sin underentreprenørs sluttoppstilling etter en kontrakt om utførelse av grunnarbeider. I sitt innsigelsesbrev hadde Skanska lagt ved 12 vedlegg. Vedleggene inneholdt talloppsett som viste hvilke krav som ikke ble akseptert, samt en forklarende tekst hvor det stod at ikke alle krav var ferdig behandlet fordi underentreprenøren hadde sendt sine målebrev for sent.
Spørsmålet for Høyesterett var om Skanska sin tilbakemelding til underentreprenørens sluttoppgjør oppfylte kravene til innsigelser til sluttoppstilling etter NS 8415. Høyesterett slo fast at det avgjørende er om tilbakemeldinger til sluttoppstillingen identifiserer hvilke deler som bestrides, og at dette blir gjort på en slik måte at en normalt forstandig entreprenør forstår hvilke krav som ikke aksepteres.
Underentreprenøren mente Skanskas tilbakemelding ikke oppfylte kontraktens krav til innsigelser til en sluttoppstilling fordi den manglet tilstrekkelige begrunnelser. Dette var Høyesterett uenig i. Høyesterett mente at det av ordet «innsigelse» i NS-kontrakten ikke kunne stilles krav om begrunnelse utover å klargjøre hvilke deler av kravsbeløpet som bestrides. Mens det for flere andre bestemmelser i NS-kontraktene gjelder et klart krav om begrunnelse, er det ikke er tilfellet for bestemmelsen om innsigelser til en sluttoppstilling. Talloppsettet Skanska hadde oversendt som sine innsigelser ble derfor ansett som gode nok, sett i sammenheng med den forklarende tekst som var lagt ved.
Av særlig interesse er nok avveiningen som Høyesterett gjorde i dommens premiss 61:
«Til støtte for å kreve begrunnelse kan det anføres at dette vil bidra til å forklare hovedentreprenørens standpunkt og klargjøre partenes posisjoner. Begrunnelsen kan med andre ord lette kommunikasjonen mellom partene og effektivisere etterfølgende tvisteløsning. Disse reelle hensynene har likevel, slik jeg ser det, mindre vekt enn de hensynene som taler mot et begrunnelseskrav. Det er særlig preklusjonsvirkningen som her er av betydning. Når rettsvirkningen av at innsigelsene ikke oppfyller kontraktens krav, er at hovedentreprenøren taper sine innvendinger mot kravet, må det vises stor forsiktighet med å innfortolke et begrunnelseskrav som ikke har god støtte i ordlyden eller i standardkontraktens system. Jeg viser dessuten til at et krav om begrunnelse åpner for tvister om begrunnelsens innhold og omfang. Det har også betydning at bestemmelsene om sluttoppgjøret bør være enkle å praktisere og ikke reiser behov for juridisk bistand.»
Dommen kan ikke tas til inntekt for at et talloppsett uten videre er godt nok som innsigelse til et sluttoppgjør. Høyesterett har likevel avklart at dersom innsigelsene samlet sett setter en normalt forstandig entreprenør i stand til å forstå hva som bestrides i sluttoppstillingen, er dette tilstrekkelig til å være en innsigelse. Dette er en nyttig avklaring som vil ha betydning for andre Norsk Standard-kontrakter som opererer med regler om innsigelser til en sluttoppstilling.
Vi i Grette oppfordrer både byggherrer og entreprenører til å være ryddige og klare i behandlingen av sluttoppgjør, slik at det ikke hefter usikkerhet ved hvilke krav som er fremsatt og hvordan den andre parten stiller seg til kravet.
Kontakt
