Myndighetenes rett til å bruke privat eiendom og konsekvensene av dette
Myndighetene har vide rettigheter og kan på kort varsel bl.a. pålegge stenging, begrense bruk, samt også rekvirere og bruke fast eiendom. Særlig aktuelt er det at myndighetene rekvirerer hoteller o.l. for bruk til karantene, rom for syke i rekonvalesens med redusert hjelpebehov og andre sykdomsbekjempende tiltak. Eiendomsbesittere har som hovedregel krav på vederlag og erstatning for myndighetens bruk av private lokaler.
Sentrale myndigheter og kommuner har rett til å iverksette smitteverntiltak – og har allerede gjort inngripende tiltak. Vilkåret for å iverksette tiltak er i grove trekk at det er nødvendig for å forebygge og motvirke allmennfarlig smittsom sykdom. Koronasmitten oppfyller utvilsomt kravet, men det må gjøres løpende vurderinger fra myndighetshold.
Det er flere kategorier smittetiltak som rammer næringslivet hardt.
1) Begrensninger av enkeltpersoners handlefrihet – for eksempel møteforbud eller karantene.
2) Begrenset mulighet til å drive en type virksomhet som samler mennesker – for eksempel hoteller, skoler, kjøpesentere, kulturarenaer, messer mv.
3) Bruk og skade av privat eiendom til gjennomføring av enkelte smittetiltak. Myndighetene kan for eksempel rekvirere et hotell, for opphold til personer i karantene.
Som tommelfingerregel kan en si at dersom myndighetene gjennomfører ekspropriasjonslignende smittetiltak – som begrenser den private eiendomsrett – kan en eiendomsbesitter ha krav på vederlag/erstatning. Det betyr at dersom myndigheten for eksempel tar i bruk et hotell til karantene, så må myndighetene betale vederlag, herunder leie og kostnader for skade/endringer etc.
Dersom tiltakene derimot utelukkende påvirker etterspørselen etter varer eller tjenester, så vil eiendomsbesittere som hovedregel ikke ha noen krav mot myndighetene. Det kan tenkes grensetilfeller hvor enkelte tiltak får så store direkte konsekvenser for eiendomsretten, at det kan begrunne et krav. Det må evt. vurderes i den enkelte sak.
