Mange av oss har vært på ferietur i sommer og tatt bilder. Gleden over ferien deles gjerne med venner og bekjente over sosiale medier. De fleste har fått med seg at hvis bildet du deler bilder viser andre mennesker så finnes det begrensninger i regelverk, men hva med bilder av steder og natur? Er det greit å legge ut bilder av Nidarosdomen eller Eiffeltårnet på Facebook eller andre digitale plattformer? Utfordringen dette skaper viser også at selv om en eier av en sosial plattform har avtalt med bruker at brukerens bilder kan benyttes til å trene en AI-løsning, så kan det være rettslige begrensninger som må vurderes. Du har rett og slett ikke alltid rett til å dele alt og overalt på kloden.
Deling av bilder på sosiale medier med identifiserbare personer har sine utfordringer som de fleste begynner å få med seg. Noe forenklet kan det sies at hvis du deler bilder av andre som kan identifiseres, så vil du måtte forholde deg til enkelte begrensninger i personvernregelverket, åndsverkloven og straffeloven. Eksempelvis har alle rett til eget bilde etter åndsverkloven § 104 og du må søke samtykke til å bruke slike bilder av andre. Ved å legge ut bilder av andre risikerer du å bryte åndsverkloven og dennes straffebestemmelse. Et annet potensial er krenkelse av privatlivets fred etter straffeloven ved å dele bilder av andre. Etter GDPR må du vanligvis ha et behandlingsgrunnlag etter artikkel 6, slik som et samtykke eller en berettiget interesse. Det samme vil gjelde hvis du videreformidler bilder gjennom deling til flere enn deg selv eller legger det ut på sosiale medier selv om du ikke har tatt bildet.
Men det er ikke bare bilder av mennesker vi tar. Med kamera på enhver mobiltelefon og ubegrenset mengde lagringsplass, tas det i dag mer bilder enn noen gang før i historien. Enkelte beregninger viser at det tas over 5 milliarder bilder per dag. Så hva med feriebilder der du har tatt et bilde av stedet du har besøkt, slik som Eiffeltårnet i Paris, Colosseum i Roma eller Nidarosdomen i Trondheim?
La oss først starte her i Norge for bilder av steder og opplevelser. Utgangspunktet følger av åndsverkloven § 31 og omtales ofte som «panoramafriheten» (eller «freedom of panorama»). Denne friheten gjelder retten til fremstilling og publisering av bilder av landskap med arkitektur og utsmykninger, det vil si retten til å ta og publisere bilder av bygninger, bylandskap og lignende, inkludert skulpturer og kunstverk i og rundt det offentlige rom. Enkelte omtaler denne retten som «postkortunntaket», hvilket innebærer at så lenge du oppholder deg på et offentlig sted så kan du ta bilde av byggverk og i prinsippet legge det på et postkort om ønskelig. På privat eiendom, derimot, vil du som oftest trenge samtykke fra eieren. Retten til å avbilde byggverk, selv om de er privat eid, følger eksplisitt av åndsverkloven § 31 annet ledd. I tillegg følger det at der hvor et verk er i tilknyttet et bygg i det offentlige rom, så kan dette fritt avbildes med mindre verket er hovedmotivet og gjengivelsen brukes ervervsmessig. Plasseres en ny statue utenfor Stortinget, kan jeg ikke uten videre ta bilde av primært statuen og bruke den i en kommersiell virksomhet.
I tillegg bør det også nevnes at det kan være andre spesielle begrensninger knyttet til hva du har lov til å fotografere, slik som flyplasser, havner, militære områder, andre skjermingsverdige objekter og området rundt riksgrensen. Her vil behovet for vern av nasjonale interesser kunne komme inn som en begrensning.
Så er det enkelte av oss som har vært på ferie i utlandet og nå ser tilbake på feriebilder av stedene vi har besøkt. Kanskje ønsker vi å legge bildene ut på Facebook for å dele med venner og familie. Kan du ta bilder og publisere dem på samme måte i andre land? Vel, utgangspunktet er at vi da må se hen til det enkelte lands lover og regler. Realiteten er at mange land har ikke en fullverdig panoramafrihet. I EU ble det gjennom EU-direktiv 2001/29/EF art 5 (3) lagt opp til at medlemslandene kunne implementere en panoramafrihet. Men ikke alle europeiske land har gjort dette. Både Italia og Frankrike er land hvor det er sterkere begrensninger i retten til å ta bilde av bygg og landskap. I Italia følger det av et eget regelverk, Codice Urbani, som krever at enhver avbildning av kulturgoder krever tillatelse. Å ta bilde av Colosseum i Roma og deretter legge det ut på Facebook kan derfor være risikabelt uten samtykke.
Frankrike hadde også i lang tid et fravær av panoramafrihet, men i 2016 ble reglene endret og det finnes nå en begrenset panoramafrihet i Frankrike. Enkelt sagt, så finnes det en begrenset tillatelse til å ta bilder og fremstille arkitektur, skulptur og annen utendørskunst, så lenge det aktuelle kunstverket ikke gjøres til hovedtema og ikke benyttes kommersielt.
Betyr det at du kan ta bilde av Eiffeltårnet og legge det ut på nett? Her må vi huske på at Eiffeltårnet ble bygget av Gustav Eiffel til verdensutstillingen i Paris i 1889. Tar du bilde av familien med Eiffeltårnet i bakgrunnen så skal du i utgangspunktet være på trygg grunn. Tar du derimot bilde av Eiffeltårnet som et hovedtema, så må vurdere bruken nærmere. Utgangspunktet etter fransk rett er nemlig at du trenger samtykke fra opphaveren før du distribuerer et åndsverk, slik som å legge det ut på nett. I tilfellet til Eiffeltårnet så har opphaveren, Gustav Eiffel, vært død i over 70 år (han døde i 1923). Dermed er ikke Eiffeltårnet beskyttet i seg selv. Panoramafriheten kommer derfor ikke direkte inn her.
Men så en liten morsomhet; for Eiffeltårnet endrer karakter fra dagen til kvelden. Om kvelden og natten lyses tårnet opp med forskjellige typer belysning. Dette lysverket ble skapt av Pierre Bideau i 1985 og anses for å være et beskyttet verk i seg selv. Dermed taler det for at du ikke kan ta bilder av Eiffeltårnet på natten med belysning og distribuere det uten tillatelse hvis du bruker det i en kommersiell setting.
Men for å betrygge alle besøkende av Paris, reglene for å ta bilder av Eiffeltårnet følger av nettsidene til Société d’Exploitation de la Tour Eiffel (SETE), som driver Eiffeltårnet. Her følger det at bilder av Eiffeltårnet tatt av privatpersoner til privat bruk ikke krever tillatelse, og forskjellen mellom å ta bilder på dagen versus natten:
DAYLIGHT VIEWS OF THE TOWER
Free user
The image of the Eiffel Tower by day falls within the public domain: its use is rights-free, and may therefore be reproduced without prior authorisation by the SETE, the managing company of the image of the Eiffel Tower on behalf of the Mairie de Paris.
THE TOWER ILLUMINATED
Controlled use
The various illuminations of the Eiffel Tower (golden illumination, twinkling, beacon and events lighting) are protected. The use of the image of the Eiffel Tower at night is therefore subject to prior authorisation by the SETE. This use is subject to payment of rights, the amount of which is determined by the intended use, the media plan, etc.
Views of the Eiffel Tower taken by private individuals for private use do not require prior agreement. However, professionals must contact our teams, who will inform them of the conditions of use governing images.
Dermed kan du legge ut dine bilder av Eiffeltårnet på sosiale medier, så lenge det er til privat bruk og ikke til kommersiell bruk.
Take-aways:
- I Norge har du som hovedregel rett til å ta bilder av byggverk i det offentlige rom og benytte disse uten samtykke, slik som å legge det ut på sosiale medier eller bruke dem i presentasjoner.
- På privat eiendom vil du som oftest i Norge, og de fleste andre steder i verden, trenge samtykke for både å ta bilder og publisere disse.
- Tar du bilder i utlandet, inkludert i andre land i Europa, husk at reglene varierer. Gjør deg kjent med de lokale reglene før du tar bilder selv til privat bruk og i alle fall før du legger dem ut på sosiale medier.
- Skal du bruke andre bilder i din virksomhet (eller AI-løsning), sørg for at bildene er rettighetsklarert, spesielt fra et personvernståsted og et immaterielt ståsted, ellers så risikerer du å bryte flere sett med regler.
- Merk at dagens IT-Gruk hadde som formål å vise forskjellen mellom reglene i Norge og andre land for retten til å ta bilder av byer og steder du har besøkt. Jeg har derfor ikke gjort rede for alle unntaksbestemmelser som både kan gi utvidet rett til å bruke et bilde eller begrensninger for både å ta bilde og deretter gjøre det tilgjengelig for allmenheten – slik som publisering på sosiale medier.
GRETTE TEKNOLOGI OG DIGITALISERING: NYHETSBREV | FROKOSTMØTE: Vi bistår alle typer virksomheter med vurderinger knyttet til personvern/GDPR, IT-kontrakter/prosjekter, immaterialrett og andre rettsforhold knyttet til teknologi og digitalisering. Ta gjerne uforpliktende kontakt for en innledende avklaring med ansvarlig for Grettes avdeling for Teknologi og digitalisering: Peter Lenda på tel 924 01 652 eller pele@grette.no. Tidligere IT-Gruk’er er tilgjengelige på Grettes nyhetssider.
