Holder likviditetsbekymringer deg våken om natten? Litt juss kan bidra til bedre søvn!

Likviditetsproblemer er ufrihet

Likviditet er uttrykk for løpende betalingsevne. Betalingsmidler må være til stede når du trenger dem. Likviditet gir mulighet til å betale på forfall, men også handlefrihet til å gjennomføre planer. Manglende likviditet blir en vond tvangstrøye.

Årsakene til likviditetsproblemer opptrer ofte i kombinasjon: Uventede kostnader og tap, store investeringer, omsetningsfall, svak lønnsomhet, vekst, høye administrative kostnader og stor varebeholdning.

Manglende likviditet over tid leder til skifteretten.

Selskapets interesse

Daglig leder og styremedlemmer skal alltid sørge for å ivareta selskapets interesser. I normale tider innebærer det å skape verdi for aksjonærene. Dette skjer ved å gi kunder og leverandører leveranse og oppgjør i henhold til inngåtte avtaler. Ansatte skal få lønn, og det offentlige skal motta skatt og avgift. Over tid vil sunn drift gi selskapet overskudd, og aksjonærene får løpende avkastning og eventuelt gevinst på sin investering.

Forsvarlig drift

Aksjeloven § 3-4 bestemmer at et selskap til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet. Hva som er forsvarlig vurderes ut fra risikoen og omfanget av virksomheten. Det er den reelle situasjonen, ikke den regnskapsmessige som er relevant for vurderingene.

Bokførte verdier av et selskaps aktiva tilsvarer ikke nødvendigvis reelle verdier. Dette kan gå begge veier: Avskrivningsregler kan innebære at en fast eiendom har en bokført verdi som er betydelig lavere enn dagens markedsverdi. I slike tilfeller må styret i sin forsvarlighetsvurdering hensynta eiendommens merverdi. Samtidig må styret ta hensyn til selskapets forpliktelser som ikke fremgår av regnskapet, typisk tapsbringende kontrakter eller mulige erstatningsansvar som ennå ikke er klarlagt.

Budsjettering er krevende

Egenkapital og likviditet henger selvfølgelig sammen; over tid vil sviktende likviditet også gi for lav egenkapital. Likviditetsvurderinger er fremadrettede – derfor må ledelsen og styret se inn i glasskulen. Det innebærer å budsjettere.

I økonomisk vanskelige tider blir analysene kompliserte, men desto viktigere. Ledelsen må vurdere og prioritere. Hensynet til kreditorene, herunder de ansatte og det offentlige, trer i forgrunnen. Helt konkret ivaretas dette ved å ha kontroll på alle sider av virksomheten og dermed også på selskapets fremtidige likviditetsbehov:

• Hvilke avtaler har selskapet inngått?
• Hvor står selskapet i oppfyllelsen av avtalene?
• Hva innebærer avtalene av fremtidige forpliktelser for selskapet?
• Er det risiko for at selskapet ikke klarer å oppfylle inngåtte avtaler?
• Hva er selskapets varelager?
• Er varelageret omsettelig?
• Hva er selskapets utestående fordringer?
• Er det risiko for at selskapets debitorer ikke kan betale?

De fleste virksomheter utarbeider likviditetsbudsjetter, men få selskaper gjør skikkelige undersøkelser for å kunne vurdere de grunnleggende faktorene som påvirker likviditeten; mange baserer seg på overfladisk magefølelse og optimistiske antakelser. Her som i alle andre sammenhenger, er det de faktiske forhold som er avgjørende!

Et litt annet forhold som man ofte opplever, er at ledelsespersoner i selskaper som befinner seg i en vanskelig situasjon ofte er for optimistiske når fremtidig likviditet vurderes. Dette er forståelig. Underveis i redningsoperasjoner er det vanskelig ikke å påvirkes av et ønske om et godt utfall, og skjevhet som følge av tendensen til å søke etter bekreftende informasjon og tolke den i samme retning må unngås. Spesielt vil bruk av historiske data innebære risiko for å overse oppdatert konkurransesituasjon, kostnadsvekst, valutarisiko og endrede kundepreferanser. Man bør derfor bearbeide ulike scenarier med sikte på å etablere et mest mulig realistisk referansenivå når man vurderer hvilken risiko man skal ta. Ubevisste avvik som følge av slike og andre forhold kan avhjelpes ved å trekke inn uavhengige tredjeparter i faktuminnhenting, analyse og beslutning.

Dersom likviditetsproblemet skyldes markedssvikt eller grunnleggende lønnsomhetsutfordringer, og situasjonen må antas å være langvarig, er sannsynligvis det beste å endre eller innstille virksomheten. Før eller siden vil manglende likviditet da føre til insolvens og konkurs. – Og standarden er streng: illikviditet, som ett av vilkårene for åpning av konkurs, anses å foreligge dersom betalingssvikt varer så kort tid som i noen uker.

Men, dersom virksomhetens forretningsidé er god og likviditetsproblemene er midlertidige, er situasjonen en annen: det kan forsvarlig etableres en bro over til trygg likviditetsmessig grunn. I usikre tider kan det dermed være hensiktsmessig å pådra seg litt ekstra risiko for å hindre omsetningsnedgang.

Det er lov å ta risiko – også i vanskelige tider

Det er ofte mest nærliggende å vurdere interne administrative grep for å forbedre likviditeten i bedriften – typisk innfordring av utestående og effektivisering av egne arbeidsprosesser. Dette er vel og bra, og det må alltid jobbes aktivt med dette.

Det finnes også andre lavthengende frukter:

• Se kritisk på bedriftens egne salgsvilkår. Bestemmelser om garantier, returordninger og betalingstid kan ha stor betydning for dine kunder, både økonomisk og psykologisk. Under finanskrisen i 2008 påtok Hyundai seg for eksempel å kjøpe biler tilbake fra kunder som mistet jobben; dette innebar selvfølgelig risiko, men Hyundais globale markedsandel økte med nesten 20 % på ett år!

• I dårlige tider kan forholdet til bedriftens leverandører være utfordrende. Like vel kan det nettopp være da interessefellesskapet mellom kunde og leverandør er sterkest. Tilsynelatende motsetninger kan utnyttes positivt. Vurder dine innkjøpsavtaler, typisk egen kredittid, kjøpslå om mulig med mer langsiktige avtaler, større volumer, prisstrukturer, etc; på den måten oppnår man finansiering som kan være uoppnåelig i et stramt kredittmarked.

Paradokset er at det er akseptabelt å ta risiko for å redusere risiko. Høyesterett har slått fast at ledelsen i et aksjeselskap er berettiget til å kjempe for å bevare selskapet og for å unngå konkurs, vel og merke så lenge det er rimelig sjanse for at dette kan lykkes.

Styreansvar

Det er mye oppmerksomhet på daglig leders og styremedlemmers ansvar – i betydningen erstatningsansvar for økonomisk tap som påføres selskapets kreditorer, typisk ved selskapets etterfølgende konkurs.

For å unngå erstatningsansvar etter bestemmelsen i aksjeloven § 17-1, må ledelse og styre opptre aktsomt, det vil si innenfor alminnelig aksepterte handlingsnormer. Stikkord her er at ledelse og styre må etablere et godt beslutningsgrunnlag og opptre lojalt.

For at ledelse og styre skal anses aktsomme i forbindelse med videreføring av virksomheten i en situasjon med truende insolvens, må to forhold være på plass:

• Regnskapsføringen må være ajour, og det må i tillegg foreligge informasjon om selskapets reelle situasjon som utfyller regnskapene. Det betyr som nevnt ovenfor å kjenne selskapets rettigheter og forpliktelser, typisk i relasjon til kontrakter som allerede er inngått og kontrakter som man vurderer å inngå. Har man ikke slik oversikt vil man ikke kjenne sitasjonen og kan derfor heller ikke vurdere forsvarligheten av videre virksomhet. Dersom det senere skulle vise seg at kreditorenes tapsrisiko var eller ble uvanlig høy, har Høyesterett fastslått at det kan være uaktsomt, og dermed erstatningsbetingende, for ledelse og styre å videreføre virksomheten. Styret må kreve av daglig leder at styret løpende holdes orientert, jf. aksjeloven § 6-15. I en situasjon med likviditetsproblemer er det nødvendig at styret ofte, kanskje ukentlig, får oppdatert status.

• Ledelse og styre skal i slike situasjoner opptre lojalt overfor kreditorer og andre som risikerer å lide tap ved å handle med selskapet. Det innebærer å gi tilstrekkelig informasjon for eksempel i forbindelse med forhandlinger med leverandører om inngåelse av nye kontrakter. Dette kan innebære en vanskelig balansegang mellom å informere og å skremme.

Handleplikt

Dersom egenkapital eller likviditet ikke er forsvarlig skal styret straks behandle saken, jf. aksjeloven § 3-5. Selskapet kan i slike situasjoner ikke utbetale utbytte, foreta nedsettelse av kapitalen, gjennomføre fisjon mv.

Styret skal innkalle aksjonærene til ekstraordinær generalforsamling der det skal foreslås tiltak. Dette kan typisk være kapitalinnhenting, salg av eiendeler, nedleggelse av avdelinger etc.

Finnes det etter generalforsamlingens behandling ikke muligheter for å rette opp situasjonen må styret vurdere å foreslå selskapet oppløst, eventuelt at styret innleverer oppbudsbegjæring til tingretten, jf. aksjeloven § 6-18.

Mulighet for andre løsninger

Det er imidlertid en slik situasjon avgjørende for styret å vurdere hva som totalt sett ivaretar selskapets kreditorer på best mulig måte. Her må styret skille mellom interessene til kreditorfellesskapet under ett på den ene side og hensynet til enkeltkreditorer hver især på den andre siden. Konkurs med umiddelbar driftsstans vil kunne lede til store misligholdskrav og andre økte kreditortap. En gradvis styrt avvikling med størst mulig oppfyllelse av selskapets kontraktsforpliktelser vil i mange tilfeller kunne redusere de samlede tap sammenlignet med en konkurs, og styret vil i så fall ikke kunne anses å opptre uaktsomt. Det vil da heller ikke oppstå kreditortap som kan gjøres gjeldene overfor daglig leder og styremedlemmer. En slik prosess er imidlertid krevende å gjennomføre fordi det løpende kan oppstå risiko for at enkeltkreditorer underveis i avviklingsprosessen kan lide tap. Det er flere eksempler fra rettspraksis på at både styremedlemmer, kreditorer og ulike rådgivere, og faktisk også bostyrere og borevisorer, ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet på håndteringen av disse veivalgene og heller ikke har god nok forståelse for reglene som gjelder i slike situasjoner.

Dokumentasjon

For å sikre og dokumentere best mulig saksbehandling i krisesituasjoner som følge av manglende likviditet må ledelse og styre skriftliggjøre mest mulig av faktuminnsamling, vurderinger og beslutninger; dét kan bli avgjørende for å unngå uklarhet og i verste fall personlig erstatningsansvar i ettertid.