Frostating lagmannsrett (LF-2022-127786) Forholdet mellom tillitsvalgte og varslingsreglene i arbeidsmiljøloven
Kommunikasjonen fra tillitsvalgte til arbeidsgiver om kritikkverdige forhold kan reise spørsmål om hvorvidt arbeidsmiljølovens varslingsregler kommer til anvendelse eller ikke. Spørsmålet belyses i nylig avsagt dom fra lagmannsretten.
Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A inneholder særskilte regler om varsling i arbeidslivet. Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1 har en arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.
Et praktisk spørsmål som kan oppstå er hvorvidt tillitsvalgte som tar opp eller diskuterer kritikkverdige forhold med arbeidsgiver aktiverer varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.
Tillitsvalgte er et bindeledd mellom arbeidstakergruppen og arbeidsgiver, og skal bistå sine medlemmer med å ivareta generelle arbeidsvilkår og i enkeltsaker. En naturlig del av den tillitsvalgtes oppgaver, kan derfor være å involvere seg i saker som omhandler kritikkverdige forhold i virksomheten.
I det daglige er tillitsvalgte gjerne vanlige arbeidstakere på lik linje med de øvrige arbeidstakere i virksomheten, og trer inn i tillitsvalgtrollen når det dukker opp en sak hvor den tillitsvalgte må ivareta et eller flere medlemmers interesser overfor arbeidsgiver.
I lagmannsrettens avgjørelse i LF-2022-127786 skulle retten ta stilling til om en e-post sendt fra en tillitsvalgt til ledelsen i virksomheten, utgjorde et varsel etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1.
Bakgrunnen for den tillitsvalgtes e-post var en personalsak mellom arbeidsgiver og en annen arbeidstaker i virksomheten. Den tillitsvalgte hadde deltatt i et møte i personalsaken sammen med arbeidstaker og to representanter for arbeidsgiver. I møtet ble arbeidstakeren konfrontert med uttalelser han skulle ha gitt, som arbeidstakeren ikke kjente seg igjen i. Arbeidsgiver la imidlertid uttalelsene til grunn, mente de brøt virksomhetens arbeidsreglement og ila arbeidstakeren en muntlig advarsel.
Dagen etter møtet sendte den tillitsvalgte en e-post til ledelsen, hvor han beskrev at arbeidstakeren ble trakassert med påstander fra arbeidsgivers representanter i møtet, brukte ord som «Dommer, Jury, Bøddel for sine ansatte???» og spurte om det var slik arbeidsgiver ønsket å fremstå. Videre uttrykte den tillitsvalgte at metoden fra arbeidsgivers representant var «skyldig til det motsatte er bevist» og beskrev den samme personen som «arrogant, ufin, respektløs».
Ved vurderingen av om e-posten etter sitt innhold utgjorde et varsel, delte lagmannsretten seg i et flertall og et mindretall. Lagmannsrettens flertall kom til at den tillitsvalgtes e-post ikke burde anses for et varsel etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1.
Etter bevisførselen var det sannsynliggjort at den tillitsvalgte selv ikke oppfattet e-posten som et varsel og at heller ikke arbeidsgiver hadde grunn til å oppfatte den som det. Hvorvidt arbeidstakere har ment å varsle eller ikke, er i utgangspunktet uten betydning. Det gjelder ingen formkrav for varsler, og det er ytringens reelle innhold som avgjør om det dreier seg om et varsel i arbeidsmiljølovens forstand.
Flertallet presiserte at tillitsvalgte kan varsle på lik linje med og etter samme vilkår som andre arbeidstakere. Flertallet viste videre til at tillitsvalgte i tillegg har en rett til å ta opp forhold med arbeidsgiver på vegne av andre arbeidstakere, og at tillitsvalgte regelmessig vil kommunisere med arbeidsgiver om forhold på arbeidsplassen. Som en del av kommunikasjonen med arbeidsgiver vil tillitsvalgte i større eller mindre grad ta opp forhold som kan være kritikkverdige.
Lagmannsrettens flertall mente at tillitsvalgte må kunne påtale slikt i den løpende kommunikasjonen med arbeidsgiver, uten at de formelle reglene for varsling regulerer forholdet.
Retten understreket at det måtte legges spesiell vekt på at det ikke var noe som tilsa at den tillitsvalgte hadde ment å varsle eller at arbeidsgiver hadde grunn til å oppfatte e-posten som et varsel. Lagmannsretten viste også til at e-postens innhold samlet sett talte imot å anse den som et varsel, og pekte på at den bar preg av at den tillitsvalgte skrev e-posten mens han var oppbrakt.
Flertallet konkluderte derfor med at e-posten ikke var et varsel i arbeidsmiljølovens forstand.
Hva kan vi ta med oss videre fra denne dommen?
Tillitsvalgte kan varsle på lik linje med andre arbeidstakere i tråd med arbeidsmiljølovens varslingsregler. Lagmannsrettens avgjørelse kan imidlertid tas til inntekt for at ytringer fra tillitsvalgte som tar opp kritikkverdige forhold i virksomheten i egenskap av å være tillitsvalgt, i visse situasjoner kan falle utenfor varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.