Ikke sjeldent oppstår det spørsmål ved om en overføring av hele eller deler av en virksomhet til en annen arbeidsgiver er å anse som en virksomhetsoverdragelse som omfattes av arbeidsmiljølovens regler. Reglene om virksomhetsoverdragelse i norsk rett er basert på EU-direktiv 2001/23. Det følger av arbeidsmiljøloven § 16-1 at med virksomhetsoverdragelse menes en «overføring av en selvstendig økonomisk enhet som beholder sin identitet etter overføringen». Spørsmålet om og vilkårene for virksomhetsoverdragelse ble nylig behandlet av EU-domstolen i sak C-298/18.
Saken gjaldt overføring av et busselskap hvor ny arbeidsgiver ikke overtok vesentlige driftsmidler – bussene. I en lignende sak fra 1999 (C-172/99) som også gjaldt busstransport kom EU-domstolen til at det ikke forelå en virksomhetsoverdragelse all den tid overføringen ikke inkluderte bussene. Det ble blant annet lagt vekt på at bussvirksomhet karakteriseres av de fysiske driftsmidlene, bussene, og at virksomheten av den grunn ikke har beholdt sin identitet etter overføringen.
I saken fra i år kom EU-domstolen til et annet resultat. På grunn av tekniske og miljømessige krav inntatt i kontrakten fra oppdragsgiver var det ikke hensiktsmessig for den nye arbeidsgiveren å overta bussene. Retten konkluderte med at manglende overføring av vesentlige driftsmidler grunnet krav i oppdragsgivers kontrakt ikke er til hinder for at det foreligger en virksomhetsoverdragelse. Det vil heller være et av flere momenter som må tas i betraktning.
Dommen kan tas til inntekt for at det, ved overføring av virksomhet som karakteriseres av driftsmidlene, ikke vil være avgjørende for om det foreligger en virksomhetsoverdragelse om driftsmidlene overføres når det foreligger omstendigheter som gjør at ny arbeidsgiver uansett ikke vil kunne benytte seg av driftsmidlene.
