IT-Gruk 1/2022: Science fiction og nåtidens kamp mellom stormaktene
Jeg håper stormaktene viser dristighet og begrenser seg i sin søken etter erobringer, selv om de har teknologi og ressurser til å gjøre det. I mellomtiden så får vi andre se hvilken betydning endringer i verdenspolitikken har for vår egen hverdag.
Advokat Peter Lenda (pele@grette.no) leder Grettes team innen IT, digitalisering og personvern. Inspirert av Piet Heins gruk, skal IT-gruk’ene gi et sideblikk på IT-rettslige problemstillinger til ettertanke.
To enkle grep som kan gjøres i lys av Ukraina-konflikten: (i) sjekk kontraktsreguleringer; vurdér å påberope deg force majeure eller termineringsmuligheter nå for å sikre rettighetsposisjoner senere, og (ii) ta kontroll over sårbarhetsflater i IT-systemer/programvare i eget nett, og re-evaluer risikobildet for samhandling.
Den første IT-gruk’en for året skulle egentlig ha handlet om det siste og mest interessante innen IT-rett og personvern fra høsten 2021. Dessverre har starten på 2022 snarere minnet oss om den kalde krigens dager enn å sette fokus på ny teknologi og fremtidens muligheter.
IKT-juss = reiser ut i det ukjente
Min fascinasjon for fremtiden og ny teknologi forklarer i stor grad hvorfor jeg har brukt de siste 20 årene med å jobbe primært med IKT-rettslige problemstillinger og grenseskillet mellom ny teknologi og juss. Helt siden jeg var liten, har jeg vært fengslet av fremtidens muligheter og reiser ut i det ukjente. Jeg slukte Jules Vernes-bøker om reiser under havet, til jordens indre eller kanskje mest av alt, ut til stjernene. Hvem kan ikke la være å la seg blende av filmer og tv-serier om reiser til andre deler av universet. Som en «Trekkie» med forkjærlighet for «Star Trek: The Next Generation», ligger introduksjonen til hver episode meg nær:
Space: the final frontier. These are the voyages of the starship Enterprise. Its continuing mission: to explore strange new worlds. To seek out new life and new civilizations. To boldly go where no one has gone before!
Den snakkende datamaskinen HAL
Det er noe vakkert med tanken om å utforske verdensrommet og å bli kjent med nye livsformer, enn å søke erobringer og krig. Utforskning av verdensrommet var også sentralt i én av de mest ikoniske science fiction filmene, nemlig «2001: A Space Odyssey». I reisen mot Jupiter med skipet Discovery, styres skipet av datamaskinen «HAL 9000». HAL er en snakkende datamaskin med kunstig intelligens som skremmende nok tar livet av alle – utenom én av astronautene.
Jeg ble aldri en programmerer av rang, men interessen for datamaskinens muligheter fikk jeg relativt tidlig. Min far kom hjem fra London i 1982 med en britisk datamaskin, en BBC Microcomputer med 8-bits prosessor. Sammen med datamaskinen kom en lærebok om programmering innen Basic, men far hadde også kjøpt en kassett med spillet «Frogger». Jeg ble nok bedre i «Frogger» enn i Basic, «Frogger» var mer spennende for en 9-åring. Et forsøk på å skrive et enkelt program som skulle simulere hvordan et romskip skulle lande før drivstoffet tok slutt.
Fra en 8-bits mikroprosessor på 1980-tallet gjennom en IBM AT-maskin og diverse x86-maskiner, så er det i dag mest vanlig med 64-bits mikroprosessorer. Men der vi tidligere kjørte programmene våre lokalt er det nå stadig mer vanlig med skybaserte tjenester som bygger på store og komplekse maskinparker. Datakapasiteten som finnes i dag, muliggjør stadig mer kunstig intelligente løsninger. IBM har sin Watson og både Google, AWS og Microsoft Azure har sine varianter. Men kan det gå for langt?
Jon Bing har også spilt en rolle
Min fascinasjon for science fiction har oftest satt søkelys på fremtidens muligheter. Først på universitetet gjorde Jon Bing meg oppmerksom på at science fiction ofte også er en refleksjon på eksisterende menneskelige utfordringer eller muligheter. For det er ikke alltid fremtiden gir alle svar. Vi har også evnet å lære av våre feil. 60-tallets lobotomi er ikke lenger en teknikk som brukes for å løse psykiske lidelser. Concorde, verdens første supersoniske passasjerfly, er blitt satt på bakken. Flyet som viste hvor langt vi hadde kommet, kunne raskt flytte oss fra kontinent til kontinent. Atombomben har heldigvis ikke blitt brukt aktivt i krig siden 1945. Alle tekniske fremskritt er ikke nødvendigvis til det beste for menneskeheten.
Spørsmålet er om vi evner å stoppe opp der det er nødvendig. Slik at vi ikke bruker teknologien for å skade oss selv. For det krever en grad av tapperhet og dristighet å stoppe opp og tenke oss om før vi for enhver pris skal fremover med tro på at fremtidens teknologi alltid er løsningen. Oppfordringen i Star Trek er å ta dristige valg. Forhåpentligvis til det beste for samfunnet.
For oss som jobber med juss og teknologi ligger det her en påminnelse om betydningen av kritisk tenkning for alle de muligheter ny teknologi gir. Som utstrakt bruk av stordata og personopplysninger til overvåkning eller bruk av kunstig intelligens og automatiserte prosesser uten rettslige rammer.
