Tilfeldige pirater – ”Drop-shipping” gjør uforsiktige forbrukere til pirater

Piratkopister tar stadig i bruk nye metoder ved salg av piratkopierte varer på internett. Økt bruk av ”drop-shipping” innebærer at uforsiktige forbrukere ikke bare risikerer å bli stemplet som pirater, men også å bli saksøkt for varemerkekrenkelser fra kompromissløse rettighetshavere.

Piratkopiering er av mange omtalt som verdens nest eldste yrke, og suksessformelen er den samme den dag i dag. Piratene lar andre pønske ut de gode ideene, påta seg risiko og kostnader med produktutvikling, markedsføring og merkevarebygging, for så å etterligne de produktene som slår best an i markedet og utby piratkopiene til en brøkdel av utsalgsprisen for originalvaren. Selv om prinsippet er det samme, er metodene under konstant utvikling og fornyelse.

Piratkopiering av beskyttede varemerker, design og patenter er den raskest voksende form for organisert kriminalitet i verden i dag. Piratkopieringsindustrien omsetter for nærmere 75 milliarder dollar årlig, mot narkotikaindustriens årlige omsetning på nærmere 50 milliarder dollar. Tall fra tollvesenet viser 222.181 beslaglagte piratkopier per 1. november 2010, mot ca. 37.000 beslag i hele 2009. Særlig har omsetningen av piratkopierte varer over internett eksplodert, og da direkte rettet mot den enkelte forbruker i form av nettauksjoner, markedsplasser som e-bay og finn.no, samt på piratenes egne nettsider. Sistnevnte med en utforming som gir inntrykk av at varen er original og utbys i forståelse med rettighetshaverne. Enkelte nettsider gir endog uttrykk for at varen utbys av rettighetshaverne selv.

Den avbildende annonsen er hentet fra en internettbasert markedsplass den 16. november 2010. Forbrukere som bestiller varer i henhold til denne og lignende annonser risikerer å bli saksøkt av rettighetshaverne for krenkelse av det aktuelle varemerket, samt stilt overfor krav om destruksjon og erstatning.

Advokatfirmaet Grette representerer innehavere av kjente varemerker innen blant annet bekledning, sportsutstyr, elektriske artikler, parfyme og hudpleie. Det er særlig innenfor disse produktkategoriene vi ser en sterk økning i tilbudet av piratkopierte produkter på internett, og stadig oftere gjøres det bruk av "drop-shipping".

"Drop-shipping" er en metode for styring av forsyningskjeden, som innebærer at tilbyderen ikke lagerfører varene som utbys for salg, men formidler kundens bestillinger direkte til en produsent eller en grossist. Piratkopistene tar stadig oftere metoden i bruk. Prosessen starter med at den intetanende forbruker bestiller piratkopierte enkeltvarer eller varepartier på internett, ofte som svar på annonser eller på nettsteder som utad fremstår både profesjonelle og av norsk opphav. Annonsen eller nettstedet er imidlertid opprettet av personer som er forbundet med organisert kriminalitet. Disse mottar forbrukerens bestilling og betaling for varene, før de snur seg rundt og plasserer en bestilling i forbrukerens navn hos en kopiprodusent, som oftest lokalisert i Kina. Varen sendes deretter direkte til forbrukeren fra den kinesiske kopiprodusenten. Dersom tollvesenet fatter interesse for forsendelsen, er det forbrukeren som for alle praktiske formål fremstår som importør av de piratkopierte varene.

Velger rettighetshaveren å gå til rettslige skritt for å få varene stanset, destruert eller fremmer krav om erstatning for rettighetskrenkelsen, eventuelt også krav om dekning av utgifter til juridisk bistand, så er det med forbrukeren som saksøkt.

Det er imidlertid ikke slik at enhver import av piratkopierte produkter er ulovlig. Varemerkeinnehaveres rettigheter er blant annet begrenset til å forby bruk av det respektive varemerket i næringsvirksomhet. Det vil si at forbrukerens import av piratkopierte varer for privat bruk ikke omfattes. Hva som anses som henholdsvis privat bruk og næringsvirksomhet beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor antall enheter og type produkt er sentrale vurderingsmomenter. I oktober i år ble 4 privatpersoner saksøkt av rettighetshaverne til klesmerket Canada Goose. De saksøkte hadde importert henholdsvis 12, 4, 2 og 2 piratkopierte dunjakker, påført Canada Goose sitt varemerke. Saken ble løst ved at de saksøkte samtykket i destruksjon, erklærte å avstå fra videre import av piratkopierte produkter, aksepterte en betinget konvensjonalbot på kr. 10.000,- hver og påtok seg å bistå Canada Goose i arbeidet med å avsløre bakmennene. Et annet praktisk eksempel har vi fra Danmark, hvor 2 privatpersoner bestilte hver sin piratkopierte Gucci-veske over internett. Forsendelsen ble stanset i tollen og rettighetshaverne tilskrev bestillerne med krav om destruksjon av veskene og kr. 25.000,- i erstatning for hver veske. Eksemplene illustrerer rettighetshavernes kompromissløse innstilling til piratkopierte produkter, uavhengig av om grensen mellom privat bruk og næringsvirksomhet er overtrådt. Blir forsendelsen stanset, så står rettighetshaverne og deres advokater på døren.

I Europa for øvrig ser vi en tendens i retning av å innføre nulltoleranse på import av piratkopier. Sveits og Italia er eksempler på land som allerede har innført nulltoleranse, Sveits med støtte fra landets sterke klokkeindustri og Italia med støtte fra landets moteindustri. Nulltoleranse innebærer at enhver innførsel av piratkopierte produkter til landet er ulovlig, uansett verdi eller mengde. For å unngå straff må vedkommende ha vært i god tro om piratkopiens ekthet, hvilket neppe alltid er like enkelt, for eksempel når piratkopien er ervervet på e-bay til en brøkdel av utsalgsprisen for originalvaren.