Fagforum
Marie Braadland Marie Braadland senioradvokat

Forslag til nye regler for håndhevelse av offentlige anskaffelser

14.11.2011

Den 11. november 2011 vedtok Regjeringen forslag til endringer i lov om offentlige anskaffelser. Forslaget innebærer endringer og innstramninger i håndhevelsessystemet, herunder mister KOFA adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr, reglene for midlertidige forføyninger endres, kontrakter kan kjennes uten virkning eller avkortes, og det innføres egne frister for søksmål.

 
Regelendringene er foranlediget av det såkalte Håndhevelsesdirektivet fra EU, som gjennom EØS-avtalen pålegger Norge innføring av en rekke nye bestemmelser i anskaffelsesregleverket. Det bredt sammensatte lovutvalget avga sin innstilling i april 2010, og det har i etterkant vært stor diskusjon blant høringsinstansene om de ulike forslagene. Regjeringen har nå fattet sin beslutning, og  ”Prop. 12 L (2011-2012)” er oversendt Stortinget.

Endringer i reglene om midlertidige forføyninger

Det foreslås innført en suspensjonsperiode ved inngivelse av en begjæring om midlertidig forføyning, dvs. i tilfeller hvor en tilbyder inngir en begjæring til retten om å midlertidig forby signering av en kontrakt.

Etter dagens regler inntrer plikten til å stanse signering først dersom det foreligger en kjennelse fra retten om dette. Den foreslåtte endringen innebærer at plikten til å stanse signeringen inntrer allerede når begjæringen er sendt retten, og plikten består frem til begjæringen er behandlet i første instans. Fordi adgangen til å omgjøre en tildelingsbeslutning etter kontraktsinngåelse også etter nye regler er svært begrenset, og midlertidig forføyning er tilbydernes eneste virkemiddel for å stanse signeringen, er endringen viktig.

Suspensjonsperioden skal kun inntre hvor begjæringen sendes innen utløpet av en karensperiode (frivillig eller obligatorisk) fra tildelingsbeslutningen er meddelt tilbyderne. I motsetning til tidligere, vil adgangen til å begjære midlertidig forføyning omfatte anskaffelser underlagt forsyningsforskriften.  For forsyningsforskriften innføres for øvrig også en utvidet plikt til begrunnelse av tildelingsbeslutningen.

Kontrakter kan bli ”uten virkning”

Nytt i norsk rett er forslaget om at en domstol i visse tilfeller skal kjenne inngåtte kontrakter ”uten virkning”. Bestemmelsen følger av direktivet, og vil kun gjelde ved anskaffelser av varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider over EU/EØS-terskelverdiene, dvs anskaffelser som i dag i hovedsak er omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser del III og forsyningsforskriften del II.

En kontrakt skal, med visse unntaksbestemmelser, kjennes uten virking i tre tilfeller; 1)  hvor det foretas en anskaffelse uten lovlig kunngjøring (ulovlig direkteanskaffelse), 2) hvor en kontrakt har blitt ulovlig tildelt innenfor en rammeavtale eller dynamisk innkjøpsordning, eller 3) dersom det foreligger andre brudd på forskriftene som har påvirket leverandørens mulighet til å få kontrakten, samtidig som leverandøren er fratatt muligheten til å iverksette rettslige skritt forut for kontraktsinngåelsen.

Konsekvensen av at en kontrakt blir ”uten virkning”

Retten kan velge mellom å kjenne en kontrakt uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse, eller fra tidspunktet for kontraktsinngåelsen. Det siste gjelder bare i tilfeller hvor kontraktsytelsen kan tilbakeføres i vesentlig samme stand og mengde. Kjennes kontrakten kun uten virking for fremtidig kontraktsoppfyllelse, skal retten i tillegg idømme et overtredelsesgebyr.  Proposisjonen er ellers taus om hva de nærmere konsekvenser av at en kontrakt kjennes ”uten virkning” skal være, og retningslinjene må fastsettes gjennom rettspraksis.

Alternative sanksjoner. Overtredelsesgebyr og avkorting av kontaktens løpetid.

Lovforslaget innfører også regler om at en domstol i visse tilfeller kan eller skal ilegge ”alternative sanksjoner”, som er en samlebetegnelse for overtredelsesgebyr og avkorting av kontraktens løpetid. Endringen innebærer samtidig at KOFA mister sin adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser, og blir igjen kun et rådgivende organ.

Alternative sanksjoner skal ilegges i tilfeller som i utgangspunktet er omfattet av plikten til å kjenne en kontrakt ”uten virkning”, jf. over, men hvor en unntaksbestemmelse kommer til anvendelse, eller alle vilkår ikke har vært oppfylt.  Det samme gjelder for ulovlige direkteanskaffelser under EØS-terskelverdiene eller for uprioriterte tjenester, dvs anskaffelser omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser del II.

Retten kan i tillegg idømme alternative sanksjoner ved anskaffelser omfattet av forskriftens del II, hvor det er tildelt en kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med regelverket, eller hvor det foreligger andre brudd som har påvirket leverandørens mulighet til å få kontrakten uten at han er gitt anledning til å iverksette rettslige skritt forut for kontraktsinngåelse.

Søksmålsfrister

Når det gjelder adgangen til søksmål om å kjenne en kontrakt uten virkning, eller ileggelse av alternative sanksjoner, innføres som utgangspunkt en toårsfrist for dette.

Hvor oppdragsgiver har kunngjort konkurranseresultatet i en anskaffelse hvor selve konkurransen ikke har vært kunngjort, må imidlertid slikt søksmål reises innen 30 dager fra denne kunngjøringen. Det samme gjelder for kunngjorte anskaffelser, hvor meddelelse er gitt berørte leverandører. Fristen gjelder da 30 dager fra meddelelsen er sendt. Saksøkeren er ansvarlig for å varsle oppdragsgiverens kontraktspart ved søksmål.

Videre behandling av lovforslaget. Ikrafttredelse.

Neste ledd i vedtakelsen av de nye lovbestemmelsene, er behandling av proposisjonen i Stortinget.  Det er enda ikke opplyst når dette vil skje. Stortinget står fritt til å vedta endringer i forslaget, men fordi dagens regjering har flertall i Stortinget, er det grunn til å anta at forslaget vil bli vedtatt i hovedsak uendret. Det uttales i proposisjonen at det er ønskelig at regelendringene trer i kraft så snart som mulig, men fordi det vil kreve tilpasning fra både leverandører, oppdragsgivere og domstolene, er noe nærmere tidspunkt enda ikke fastsatt.