Originalitet og særpreg gir sterkt vern

Barnestolen Oliver er en krenkelse av opphavsrettighetene til Tripp Trapp-stolen. Høyesterett slår fast at særpregete åndsverk – også bruksgjenstander – skal ha et sterkt vern.

Verneomfanget bestemmes av brukskunstens originalitet og særpreg. Dette slår Høyesterett fast i dom av 27. juni 2012 i sak anlagt av møbelprodusenten Stokke AS og designeren Peter Opsvik mot Trumf AS (et selskap i NorgesGruppen).

Trumf AS ble dømt til å betale kr. 433 297 i erstatning til Stokke AS, samt et mindre beløp i erstatning og oppreisning til Peter Opsvik. I tillegg ble Trumf AS dømt til å betale kr. 1.410.000 i saksomkostninger.

Høyesterett er ikke i tvil om at Tripp Trapp-stolen er et åndsverk. Dette er også slått fast tidligere i underrettspraksis, og også i dansk Højesteret i dom av 28. juni 2011. I vurderingen er det enkle, lette og stramme helhetsinntrykket vektlagt, oppnådd særlig gjennom den skrå L-formen som beskrives som særpreget og markant.

Til tross for forskjeller mellom stolene, særlig at Oliver-stolen i noen grad har brutt med den stramme linjeføringen i Tripp Trapp-stolen, mente Høyesterett at ettergjøringen var en opphavsrettskrenkelse. Den skrå L-formen er til stede, og også andre parallelle trekk.

Det er betenkeligheter med et vidtrekkende vern for bruksgjenstander som tar sikte på hverdagslige behov, slik som for eksempel en barnestol. Høyesteretts avgjørelse fra 1962 om Wegners sybord har stått som et prejudikat for dette synet. 50 år senere tar Høyesterett ikke avstand fra denne læren, men fremholder at synspunktet har begrenset vekt ved et så særpreget åndsverk som Tripp Trapp-stolen.

Norsk møbelindustri, og andre som frembringer anvendt kunst og industridesign, kan derfor glede seg over denne klargjøringen. Er verket tilstrekkelig originalt og særpreget, skal det gis et sterkt vern! -  også mot de mindre vellykkede ettergjøringer som befinner seg et stykke fra originalen.