Rederiskatten: ”Frivillig” oppgjørsordning eller skatt på utdelinger fra selskapet

Høyesterett kom i februar 2010 frem til at overgangsreglene fra 2007 for oppgjør av latent skatt fra den tidligere rederiskatteordningen var grunnlovsstridige. Etter dommen varslet flere fremtredende medlemmer av regjeringspartiene at de likevel ønsket en ordning der ikke-skattlagte inntekter fra den tidligere rederibeskatningsordningen skulle beskattes ved utdelinger fra rederiene. Det kan synes som om disse nå har fått ønsket sitt oppfylt av Finansdepartementet. Forslag gjelder kun for overgangsregelen til endingene i rederiskatten fra 2007 og ikke skatt på fremtidige inntekter. Rederiene kan velge mellom en frivillig oppgjørsordning eller en ordning der skatt på utdelinger vil være skattepliktig (basisordningen).

Innføring av en frivillig oppgjørsordning
Finansdepartementet foreslår at rederiene kan velge endelig skattlegging av latent skatt som er opparbeidet på rederiskatteordningen frem til 2007. Dette gjøres ved å skattlegge 10 % av gevinsten utregnet per 1. januar 2007. Ved ligningen for 2010 baseres den nye oppgjørskontoen på oppgjørskontoen som ble etablert 1. januar 2007. Det vil si med regnskapsmessige verdier for verdsettelse av eiendelene i selskapet og med fradrag for den tredjedelen som skulle brukes til miljøkvalifiserende tiltak. Denne tredjedelen blir således ettergitt med endelig virkning. Ikke-skattlagte inntekter i rederiene blir etter dette skattlagt med en nominell sats på 6,7 %. Avsatt utbytte og konsernbidrag for 2009 som vedtas utdelt 26. mars 2010 eller senere, kunne utløse korreksjonsskatt etter de alminnelige korreksjonsskattereglene. Skatten skal inntektsføres med like store deler i inntektsårene 2010, 2011 og 2011. Dersom man senere velger å tre ut av oppgjørsordningen må resterende del av inntektsføringen skje samme året som uttreden. 

Endring for selskaper med latent skatt
Skatt på utdelinger for selskaper i basisordningen
Selskaper som ikke velger oppgjørsordningen vil fortsatt ha latent skatt i basisordningen. Skatten vil komme ved utdeling av utbytte osv eller dersom rederiet trer ut av rederiskatteordningen. Departementet foreslår imidlertid også en ny rekkefølgeregel der utbytte mv. alltid vil bli skattlagt så lenge rederiet har latent skatt. Det tas utgangspunkt i ikke-skattlagt kapital på selskapets oppgjørskonto per 1. januar 2007, justert for eventuelle kostnader til miljøtiltak gjennomført før 26.01.2010. Alle utdelinger, inkludert de til konsernselskap som er innenfor rederiskatteordningen, vil være skattepliktige og redusere selskapets oppgjørskonto. Tilbakebetaling av innbetalt kapital omfattes likevel ikke. Rekkefølgeregelen foreslås å gjelde for utdelinger som er vedtatt på generalforsamling f.o.m. 26. mars 2010.

Krav om minste realkapital
Departementet foreslår at rederier med latente skatt fra før 2007 ikke kan ha lavere realkapital enn gjennomsnittet av selskapets realkapitaldel for inntektsårene 2007 til 2009 Dette skal måles per 31. desember i inntektsåret basert på verdien av eiendelene. Med realkapital mener Finansdepartementet den del av totalkapitalen i selskapet som ikke er finanskapital, typisk skip og skipsdeler. Dersom realkapitalen er lavere enn gjennomsnittlig realkapital for inntektsårene 2007 til 2009 kan selskapet rette opp dette påfølgende inntektsår. Hvis så ikke skjer, må selskapet inntektsføre en del av oppgjørskontoen tilsvarende den forholdsmessige reduksjonen av realkapitalen.

Forbud mot lån og sikkerhet
Det foreslås også at rederiselskap som har latent skatt fra før 2007 ikke skal kunne yte lån eller stille sikkerhet til konsernselskap – uavhengig av om disse er innenfor eller utenfor rederiskatteordningen. Forbudet mot å stille sikkerhet forslås gjort gjeldende for avtaler etablert f.o.m. 26. mars 2010. For lån foreslås det å omfatte låneavtaler inngått f.o.m. 11. mai 2010. Det åpnes likevel for å gi konsernbidrag fra selskap utenfor rederiskatteordningen.

Avvikling av miljøtiltaksfond
Departementet foreslår også å avvikle ordningen med miljøtiltaksfond. Forslaget får ikke betydning for kostnader som er fradragsført miljøtiltaksfond på det tidspunktet endringen trer i kraft. Gevinst knyttet til gjenværende saldo på miljøfondet på ikrafttredelsestidspunktet vil anses som ikke skattlagt kapital og overføres til oppgjørskontoen.