Enklere regnskapsregler for små foretak, men strengere krav til rapportering av konserninterne transaksjoner

Med nye terskelverdier for små foretak vil flere bedrifter få enklere regnskapsregler. Flere bedrifter må imidlertid gi grundigere rapportering av konserninterne transaksjoner.

Ny definisjon av små foretak
Hvorvidt selskap regnes som små foretak får betydning for hvilke regler i regnskapsloven som må følges. Reglene er noe enklere for selskap som anses som små foretak enn for andre selskap. Det er nå vedtatt nye endringer som gjør at flere selskaper vil kunne følge regnskapslovens regler for små foretak.

Som små foretak regnes nå regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1.   salgsinntekt: 70 millioner kroner (endret fra 60 millioner kroner)
2.   balansesum: 35 millioner kroner (endret fra 30 millioner kroner)
3.   gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk (ingen endring)

Av regnskapsloven § 1-6 annet og tredje ledd følger at det ved vurdering av om et foretak er i gruppen små foretak, skal tas utgangspunkt i størrelsen på terskelverdiene, målt på balansedagen for det aktuelle år, og for foregående år / balansedag.

Nye krav til å gi opplysninger om transaksjoner med nærstående parter
Stortinget har vedtatt en ny bestemmelse i regnskapsloven, § 7-30 b, for opplysninger som skal gis om transaksjoner med nærstående parter. Slike opplysninger vil kunne bidra til å ivareta informasjonsbehovet til eksterne regnskapsbrukere. Særlig gjelder når det er ulik eiersammensetning i forskjellige konsernselskaper som deltar i transaksjonene, for eksempel hvor det er minoritetsinteresser i konserndøtre, eller hvor eierstrukturen i forskjellige datterselskaper er ulik. Forslaget fikk betydelig støtte i høringsrunden.

Etter den nye bestemmelsen skal det opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom selskapet og den nærstående part. Det skal også gis andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling, uten at dette foreløpig er presisert nærmere. Opplysninger om individuelle transaksjoner skal grupperes etter typen av transaksjoner, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges og konsernets stilling. Opplysningskravet innføres uten noen avgrensning til med hensyn til hvorvidt transaksjonen er inngått på normale markedsvilkår eller ikke. Transaksjoner mellom konsoliderte foretak kan unnlates konsernregnskapet. Videre kan transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak unnlates opplyst i selskapsregnskapet dersom selskapet er unntatt fra dokumentasjonsplikten etter ligningsloven § 4-12 annet ledd.

Den nye bestemmelsen gir ingen definisjon av hva som ligger i nærstående parter. Departementet gis imidlertid fullmakt til å komme tilbake til dette i forskrift. Det gis heller ikke noen definisjon av hva som anses som en vesentlig transaksjon. I forskrift om oppgaveplikt for kontrollerte transaksjoner og mellomværender etter ligningsloven § 4-12, er det fastsatt unntak fra oppgaveplikten for selskap som i inntektsåret har hatt kontrollerte transaksjoner med en samlet virkelig verdi i løpet av inntektsåret på mindre enn 10 millioner kroner og som ved utgangen av inntektsåret heller ikke har mindre enn 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. Det antas at disse terskelverdiene vil kunne gi en viss pekepinn på hva som vil anses som vesentlige transaksjoner etter de nye bestemmelsene.

Endringene bygger på utredningen til et lovutvalg, NOU 2008:16, som ble nedsatt bl.a. på bakgrunn av et brev fra Økokrim til Finansdepartementet i desember 2004. Brevet var basert på Økokrim sine erfaringer med blant annet Finance Credit-saken og Sponsor Service-saken. I tillegg hadde en rekke internasjonale skandaler gitt ny kunnskap om økonomisk kriminalitet som gjorde det aktuelt å gå gjennom lovverket og eventuelt endre det slik at en kunne få en bedre foretaksstyring og hindre manipulering av finansiell informasjon. Lovutvalgets forslag gjennomfører EF-direktiv nr. 46 2006. Det gjøres også endringer godtgjørelsen i finansinstitusjoner, forvaltningsselskap for verdipapirfond og verdipapirforetak, aksjelovens regler om gransking, forholdet mellom revisor og selskapet, samt i regnskapsreglene om rapportering av transaksjoner med nærstående.

Les mer om de andre endringene:
Lettere å være gransker
Godtgjørelse i finansinstitusjoner, forvaltningsselskap for verdipapirfond og verdipapirforetak
Nye regler for forholdet mellom revisor og selskapet